- Dette velsmurte maskineriet frakter oss smertefritt til Cuba, sier Oscar fornøyd. Han løfter den skranglete påhengsmotoren opp over hodet som om den skulle vært den gjeveste pokal. - Det er tid for å observere de fineste grillteknikker i farvannene hvor de stammer fra, roper han entusiastisk og teiper motoren godt fast til hengerfestet. 

En hvilken som helst apekatt, uansett hvor stilig den måtte se ut i hverdagen, kan forvandles til et stakkarslig krek når den blir våt. Sjøsyken river ekstra hardt i en liten kropp og det er bare én tanke som holder Oscar gående over Yucatán, kanalen som linker Mexicogolfen med Det karibiske hav. - Sist jeg var på Cuba ble jeg servert bananer rullet på innsiden av cubanske kvinnelår, sier han med skjelvende stemme. Lettelsen er like stor som bananabstinensene når vi to uker senere har fast grunn under hjulene på en paradisliknende strand sørvest på Cuba.

- De spanske oppdagerne fikk øynene opp for de karibiske øyene på starten av 1500-tallet. På sine første reiser i farvannene la de merke til at lokalbefolkningen foretrakk å tilberede mat over flammer utendørs.
Utsikten gjennom vinduet i Vinales. Cuba

Utsikten gjennom vinduet i Vinales. Cuba

Avrundede fjell stikker opp som paddehatter i det ellers flate jordsbrukslandskapet når vi ruller gjennom Vinales-dalen på vei til Havana. - Det er synd, sier Oscar mens han titter ut av vinduet. "Tenk hvor mange saftige bananer som kunne vokst her. I stedet dyrkes disse bladene som tørkes og rulles til en sylinder, før en stor mann med hvit hatt setter fyr på den ene enden og sutter på den andre. Men det er jo det Karibien handler om. Røyk.

Cubansk tobakksplantasje i Vinales

Cubansk tobakksplantasje i Vinales

- Den karibiske urbefolkningen brukte grillteknikker som likner de vi benytter i dag. Maten ble plassert på rister som var hevet over bakken med fire vertikale stenger. Anretningen var laget av grønt treverk og ble kalt «barbacoa». Det høres vel kjent ut, spør Oscar retorisk mens han henger hodet ut av vinduet for å lufte pelsen. - Med sine store og høythengende grillrister introduserte øyfolkene en teknikk som respekterte grillmestere bruker den dag i dag; de vekslet mellom å eksponere maten for direkte og indirekte varme. Dette betød at kjøttstykkene kunne ligge i timevis å godgjøre seg, samtidig som røyken holdt uinviterte dyr og kryp unna. 

Illustrasjon av en karibisk "barbacoa" som viser de karibiske innfødtes grillteknikker med bruk av direkte og indirekte varme.

Illustrasjon av en karibisk "barbacoa" som viser de karibiske innfødtes grillteknikker med bruk av direkte og indirekte varme.

Selv om de karibiske innfødte har fått æren for å raffinere grillkunsten, kan tilberedingsformen i sin mest primitive form – å eksponere mat for flammer – spores flere hundre tusen år tilbake i tid. I askerestene etter fortidens skogbranner snublet våre fjerne forfedre over grillet villgris og falt straks for smaken av varmt protein og smeltet fett.
Gamlebyen i Havanna. Foto: Glidemax

Gamlebyen i Havanna. Foto: Glidemax

 

Sultne som villgriser ruller vi langsomt inn i Havana hvor Oscar kjenner en kar som bor i en garasje i en av de urestaurerte, men desto mer fargerike bakgatene i gamlebyen. "Han bruker mekkegraven som en gigantisk grill og kan preparere tre griser og en okse på en gang!", forteller Oscar entusiastisk. Inne i garasjen finner vi Oscars venn Jorge mens han pensler den cubanske marinaden Mojo, laget av blant annet hvitløk og appelsinjuice, på en kjempegris. "Oscar!", utbryter Jorge når han får øye på oss. "Håper dere ikke er sultne, denne grisen er ikke ferdiggrillet før i morgen".

Følg med på Facebook om du vil få med deg neste brev fra vår reise gjennom latinamerikanske landegrenser og matkulturer. Snart åpner vi Amerigo Bar og Grill, en panamerikansk restaurant på Solli Plass i Oslo. Legg igjen en e-postadresse nederst på siden for å holde deg oppdatert.

 

Comment